Det er dessverre slik at forsikringsselskapene etter reglene i forsikringsavtaleloven ikke har noen kontraheringsplikt. Dette betyr i praksis at de selv kan velge hvem de vil tilby forsikring, og på hvilke vilkår. Det finnes altså per definisjon ikke noe forbud mot "forskjellsbehandling", og selskapene foretar i det enkelte tilfellet en "risiskovurdering" i den enkelte saken. La oss tenke oss at en person (som er født med to armer), mister den ene - da vil selskapet måtte betale ut fra at vedkommende har mistet halve sin "armkapasitet". Dersom en er født med èn arm, vil risikoen for selskapet bli mye høyere for en utbetaling, siden vedkommende vil miste all sin armkapasitet dersom han eller hun skader eller mister den ene armen. Dette høres nok banalt ut, men det er slike vurderinger som ligger til grunn. Samme eksempel kan brukes om en person som for eksempel bare ser på ett øye - dersom det skjer noe med det ene øyet vedkommende ser på, vil han eller hun bli blind. Risikovurderingen fra selskapets side vil da være at det er en høyere risiko for at de må foreta en utbetaling i forbindelse med at personen har blitt blind, enn hvis han hadde hatt syn på begge øynene i utgangspunktet, og nå fortsatt så på ett av dem.
Forsikringsspørsmål som dette møter vi hver dag, og svaret er det samme til alle diagnosegrupper. Det er selskapet som avgjør, og vi kan bare gi råd om å kontakte flere selskaper for å undersøke om det er noen som vil tilby forsikring, eventuelt på noe "dårligere" vilkår, for eksempel slik at man kan forsikres mot andre ting enn som i dette tilfellet tap av armfunksjon. Generelt er dette altså en problemstilling som må tas opp interessepolitisk.
For å se på loven slik den er per i dag, gå inn på www.lovdata.no.